Mimir

Jeg er på en måte opptatt av den reelle makten i samfunnet, det følger kapitalen.

Sånn at jeg opplever at det finnes et sånt det ekstreme sentrum da, med Venstre som er veldig god eksponent for det.

De har den samme type opposisjonelle adferdsforstyrrelse som meg, men de er på lag med kapitalen, så det finnes bare to ting de kan kritisere, og det er kirke og kongehuset.

Ja, de avleder Arbeiderklassens oppmerksomhet for å peke på Marius Borg-Høybyr.

Ja, men både kirke og kongehus er, hvis man skal være litt ærlig, ganske avmektige, anarkonistiske institusjoner.

Det betyr ikke at de er helt maktesløse.

Vi bruker masse penger på kongehus, altså det er mange sånne ting.

Men det er tross alt en liten bagatelle da, sammenlignet med hvor makten i Norge egentlig ligger i et sånt skjæringspunkt mellom stat og kapital.

Nei, nettopp.

Og på en måte så er jo de, ja, altså Konghus er jo en veldig rar institusjon, det høres jo hjemme i vår tid i det hele tatt, selv om mange er glad i det.

Men på en måte... Stadig færre, tror jeg.

Ja, eller jeg tror egentlig Konghus kommer styrket ut av den skandalen.

Mark my words.

Ja, det er det samme som Donald Trump.

Ja, det gir opp et dårlig begrepp, men jeg har bedre ting å bruke tid på.

Det er egentlig det.

Og det er et symbol på ulikhet, kan jeg i og for seg være enig i, men det er jo en masse reell ulikhet som ikke er symbolsk.

Som er at folk står i matkø, som er at reitene flyr ukentlig privatfly mellom Oslo og Trondheim.

Så jeg ville jo tenkt at man skulle prøve å ta tak i det reelle mer enn det symbolske.

Og når det symbolske i tillegg er veldig upopulært, når du vet det,