Nadina Bouhlou

og nesten ikke til å tro.

Dere er så ekle.

Jeg vet det.

Og flyttet på hotell?

Ja.

Og du satt der med sånn bare fullt av spy og lys og med dekket av støv.

Ja, at organet tar mye plass mentalt på han da.

Men er det sånn at han også spiser og drikker spesielle ting for organet?

Nei, men han har jo alltid skjerf, som jeg synes er litt komisk, også når han sover.

Ja.

Ja, for det var det jeg lurte på, for hvis man har noen sånne faste rutiner på ting, så kan jo, det blir veldig sånn at det rakner hvis ikke du får gjort det, hvis det plutselig ikke er hånding til tjen, eller hvis ikke det yndlingsskjerfe er det akkurat når du skal legge deg kvelden før, så tenker du at da blir det katastrofetanker på det.

Jeg synes det er så gøy, fordi dette er jo så veldig behind the scenes i

kunstnerens hjem det føles veldig sånn eksklusivt å få litt sånn innblikk i hva som egentlig står på spill og man tenker jo bare at han åpner munnen og utstrømmer det det er jo sånn det for oss andre for det er jo virkelig et fantastisk organ et utrolig organ

Men man har jo på en måte lyst til å leve i den illusionen om at det nettopp bare er sånn.

Han kan bare stille seg opp, der triller det ut i vakreste toner.

Men det mener jeg at han kan da.

Ja, men at det er så mye innsats og tenking og rigg rundt dette i kulissene der.

Ja, den er veldig bra.

Den er veldig, veldig godt innblikk i en dysfunksjonell familie.

Tidligere var det helt umulig for han å være fornøyd med en konsert.