Nils Fredrik Dahl

Vi skal droppe det familiære, men det som er en annen viktig bit av den boken, det er jo forfatteren som, altså moren er deprimert, men han er jo en blanding av deprimert og drikker alt for mye og understreker for sin kjærlighet, et du i teksten, at han vil alltid, jeg skal alltid drikke, det kommer alltid til å være en stor del av livet mitt.

Ja, han sier det til sin første kone faktisk.

Ikke til du, nei.

Så det er jo en beskrivelse av...

rusmissbruk også.

Det er mange måter å håndtere depresjon på.

En veldig vanlig måte er jo selvmedisinering gjennom rus.

Og i denne personens tilfelle, altså jeg-personen i mor om natten, så er det alkohol.

Og det er vel heller sånn at møtet med duet, den store kjærligheten, er veien ut av det da, på mange måter.

Etter at det har ødelagt litt først.

Men ja, det er riktig det at det er en forskjell på skillen.

Det er også for å vise forskjellige måter å håndtere depresjon og ensomhet på.

Moren i boka blir jo veldig syk, altså tidligvis, helt sånn, jeg vet ikke om det er en gang i måneden eller når det er, voldsomme migraineanfall, som preger hele, altså preger familien veldig, og hverdagen er veldig, og som er kanskje en måte å håndtere både traumer og depresjonen på.

Så hadde hun også et

Hun var jo ... Apropos frykt, det var lett å bli redd for henne.

Hun var uforutsigbar mange ganger.

Det var en måte å håndtere frykten på.

Hun var supersmart.

Hun hadde det ikke så godt i Molde da hun vokste opp.

Hun kunne ikke vente med å dra fra Molde og tenkte seg at hun skulle komme seg ut av dette trange livet.