Nils Fredrik Dahl

Jeg tenkte på det ettertid at det var jo...

Det var en historie, jeg har mange historier om forskjellige ting, og to historier, det var den om Hjalmar Gullberg, og så damen som hoppet foran toget, men jeg ser jo i dagboken at hun var, hun var tidligvis suicidal, og hun tenkte veldig mye på å ta sitt eget liv, og

Hun var mye alene med meg, og jeg tenker ettertid at det var jo ikke så rart at hun trengte noe å dele det med.

Jeg hadde jo ikke noen forutsetninger.

Jeg ble jo ikke skremt av det.

Men jeg husker det.

Så noe har det vel vært.

Skummelt og merkelig, og kanskje uforståelig til og med.

Men traumatiserende tror jeg ikke.

Nei, jeg tror ikke det.

Jeg tror...

Nei, det som jeg synes er litt morsomt for oss to, er at vi hadde to mødre som het det samme, som da bodde 20 meter fra hverandre, og begge husene deres i Molde har blitt flyttet på grunn av røkkeløkka.

Og det skriver du om at din mors hus da ble til Molde Seilforeningsklubbhus.

De to husene er vel noen av de få husene som ble stående etter bombingen i 1940.

Og jeg mener at jeg, jeg kan ha drømt Knut, men jeg mener at jeg husker at du og broren din kom over.

Jeg var på besøk i Molde og dere var på besøk i Molde.

Ikke under bombingen riktig nok.

Nei, litt senere.

Nei, en gang på det glade 60-tallet da vi var små gutter.

Jeg mener at jeg kan huske det, men kanskje ikke.