Nils Fredrik Dahl

Det er bare bra å ikke brife sånn kunnskapen.

Han kaller det nå, jeg kommer på det og sier det også etterpå.

Du har en russisk spion som har et dokument som det står noe på, og så har du en amerikansk spion som skal få tak i det.

Og verdensfreden avhenger av dette.

Men i det øyeblikket du forteller hva som står på det arket, så faller spenningen enormt.

Fordi da blir det jo liksom håndterlig, eller noen vil si, ja, men det var jo ikke så farlig, eller det var vel, eller, ikke sant?

Så viktig er at du skal aldri, en McGuffin, en McGuffin kaller Hitchcock det.

Og jeg vet ikke hvorfor han kaller det det.

Det gjorde jo ikke så mye klokere.

Nei, men dere der ute kan google det.

Og prinsippet er jo det, at du skal ha det som en slags ukjent størrelse som driver spenningen, holder spenningen.

Og det var viktig for meg å ha denne dagboken som en nærmest uendelig størrelse av mørk kraft som boken kunne sirkle rundt.

Så det var noen få utvalgte sitater som skal på en måte underbygge den spenningen.

Så det var en ganske...

Det var morsomt og interessant å skrive rundt det der, fordi jeg måtte beherske meg veldig mye å sitere og samtidig bruke det jeg hadde for det det var verdt.

Noe du stadig kommer tilbake til i boken, og som hun gjorde jo veldig mange ganger i ditt liv, var hun nevnte hvordan den svenske store dikteren Hjalmar Gullberg tok liv av seg, og så var det også en episode hun myntes på en sånn togstasjon, hvor det var en dame som,

Skal jo en tolkestasjon.

Ja, tok livet av seg til slutt etter å ha videt litt frem og tilbake.

Det må jo ha vært fælt for den unge forfatteren å høre sånne historier.

Nei, jeg tenkte ikke noe over det.