Nils Fredrik Dahl

Fint lite om disse oppholdene.

Det måtte jeg på en måte ... Men jeg visste også at jeg må basere alt på noe faktuelt.

Jeg har beskrevet ...

disse åtte årene i Egypt på sett og vis, eller de siste fem årene av dem, jeg har beskrevet de to årene i Stabek, jeg har beskrevet de to årene i Schweiz, og alt som står der er på en måte basert på noe faktuelt.

men ganske stretched out noen ganger.

Men før faren din døde, så skjedde jo det samme litt som med moren din, at han sa at du kunne intervjue ham, så du kunne finne ut av ... Ja, jeg hadde jo spurt, han ville jo aldri komme med det tilbudet selv, men han fortalte jo bare ...

få ting.

Han fortalte veldig mye, men det var ting han hadde sett og lest.

Han fortalte jo alle folkeaventyrene, han gjenfortalte Odysseen, han gjenfortalte Snorrius Kongesaga, alt dette gikk i fjell og sånn, men veldig lite fra sitt eget liv.

men jeg visste at han var at han hadde vokst opp helt alene altså uten venner men du avviste det ja nei så spurte jeg om jeg kunne få intervjuet ham og så måtte han tenke litt og så kom han tilbake og så sa han ja jeg har tenkt litt på det vi kan gjøre det for da skulle vi sette oss ned sånn som du og jeg sitter med en bondeopptager i midten og sånn men så sa han jeg har en betingelse det er at jeg ikke vil snakke om det triste og leie

Og da var jo jeg, jeg pleier å si at jeg var ung og dum, men jeg var jo ikke ung, jeg var ganske, men jeg var dum.

Som sønn var jeg dum da.

Jeg sa, nei, da er jeg ikke interessert.

Altså alt eller ingenting, far.

Og jeg hadde ingen tanke på at han må ha følt seg enormt avvist da.

Så som sønn var jeg ikke god da, men som forfatter var jeg smart, har jeg tenkt.

Fordi hvis han hadde fortalt meg hele den historien, så hadde jeg jo aldri skrevet den.

Fordi da er det ikke lenger noen motor.

Å gjenfortelle er noe annet enn å dikte.

Og det at jeg visste så lite, men samtidig hadde små punkter.