Nils Fredrik Dahl

Og så begynner han å gråte, og så sier tropsføreren, det var jo 12.

Nei, sier far, som han heter i boken, det var 11.

Nei, det var 12, sier tropsføreren, og så kommer han seg inn.

Og det er bare at det er...

Det gjelder jo hele fars rygg.

Jeg visste nesten ingenting om Stabek, visste jeg navnet på den familien han bodde hos.

Og at han av og til gikk på Stabek-kino.

Men var det da selvopplevd det også?

Fordi på slutten av Speideren er han i speideleir, og så ...

har jo alle folk begynt å si du har fader ikke en far en gang, så stakkars type.

Og da, heldigvis, for meg som er en sentimental leser, så kommer dommeren i sportspillen.

Nei, men ikke sant?

Det er jo en...

Jeg er veldig opptatt av å ha vært det før av svenskforfatteren P.O.

Enkvist, som skriver i den samme, liksom, hva er sant, hva er ikke sant.

Men han er jo smartere enn meg, for han sier aldri.

Han forteller aldri hva som er sant eller ikke sant i bøkene sine.

Nå er han jo død, men han gjorde aldri det.

Jeg klarer ikke å kjefte, så jeg prater i vei.

Det er litt dumt.