Nils Fredrik Dahl

Da jeg var enda yngre, så sovnet jeg på en måte den store patriarken som var krigshelt.

Han sa til meg, nei, han gjorde egentlig ikke noe i krigen hans.

så tenker jeg at jeg har hatt en far som kunne fortelle meg at han var redd og ikke turte, for eksempel, eller han tok hensyn til andre.

Han var ikke en som satte andre folk i fare.

Det har vært ganske fint å tenke på.

Som forfatter har det vært lettere å skrive om krigen

Når jeg ikke hadde en masse heltebrogder som skulle skrives om.

Han var en vanlig menneske som bare gikk gjennom.

Sånn som boka er skrevet, så tenker jeg at han kom gående mot meg gjennom

årene han hadde levd, men også de landene han bodde i, altså han kom fra Egypt gjennom Europa opp til Norge liksom i denne turbulente tiden og han er aldri helt med og det er jo sånn som han ble også, han sto utenfor og kikket inn på en annen måte som igjen er noe du kan finne igjen i flere av bøkene mine denne, han står utenfor og ser inn der hvor livet er som det er men

Det er jo to ekstremt vakre og flotte bøker som hører, synes jeg, veldig tett sammen.

Og så ville jeg tenkt at i all verden var noen, du har jo ikke en mor og en far til.

Nei, jeg har ikke det.

Nei, så er du i gang med noe.

Ja da, jeg er jo i gang med prosjekter, men jeg tror at det er litt for tidlig å si.

Ja, ikke jinxe det ved å snakke om det kanskje.

Kanskje det ikke er i slekt, og kanskje det kommer til å være i slekt med dette.

Det er litt uklart.

Men la oss da gå litt tilbake, og vi er særlig opptatt av lesetips og sånn, men

Men din barndom, du har jo beskrevet den blant annet i På vei til en venn, men den er veldig på hoff.