Nils Fredrik Dahl

Fortell litt om bakgrunnen din og hva slags litteratur som formet deg.

Jeg er jo da sønn av to bibliotekarer.

Jeg vokste opp med dem og to eldre søstre i en leilighet på Hovterrasse, mellom Skøyen og Smedestad på vest i Oslo.

Det var et ganske spennende sted å vokse opp, fordi det var boligmødig i Norge rett etter krigen, og så ble disse blokkene bygget, og da kom alle fra alle samfunnslag flyttet inn der, så en liten stund der var det

ganske mange forskjellige typer mennesker som var sammen der, og mengder av barn som var ute og lekte hele tiden.

Så det var i sånn sett spennende.

Men det var masse bøker hjemme selvfølgelig, to bibliotekarier.

Moren min var en stor leser av selvlitteratur.

viste meg mer enn hun... Hun var jo ikke så ofte at hun sa du må lese det og du må lese det, men hun viste meg gjennom sin inntatthet i litteraturen at det var mulig.

Jeg fikk en lengsel etter å kunne gå inn i de rommene hvor jeg så at hun kunne være en annen.

Det ble en lese.

Jeg forsto på en måte gjennom henne at her er det...

Her er det mulig å... Her kan det skje store ting, da.

Jeg husker jo at jeg kom inn, og hun satt og hørte på ønskedikte på radioen, og hun gråt, ikke sant?

Og jeg var så liten, jeg skjønte ikke hvorfor hun gråt.

Jeg trodde hun var lei seg, men ikke sant?

Det var jo hun gråt fordi hun var så beveget av det dikt hun hørte, og jeg forstod at dette er store ting.

Så det tror jeg kanskje var den første greien, og så leste jeg vel...

Jeg ble raskt en leser fordi det ble et rom for meg å være i da.

Jeg synes at det var vanskelig å være hjemme ofte, og da kunne jeg gå inn i bøkene og jeg fikk være i fred.