Nils Fredrik Dahl

Ja, du er Sandemoss-bøff, men nei.

Men når var det du da begynte å, altså jeg hadde jo Lars Soby Kristensen her, han sa at dere fikk jo et tidsskrift over varighetsmiljøet i Dikt og Datt.

Dikt og Datt, ja, jeg traff jo Lars og de der, ja.

Når var det?

Jeg kom inn i 73 vel, altså da var jeg 16, begynte på forsøksgymnasiet, jeg hadde noen venner som jeg kjente som var litt eldre enn meg, jeg visste de hadde startet det bladet, Torstein Hilt og Sømmel Jonsson,

Kom inn der, fikk lov å være med der.

Det var jo fantastisk spennende.

I tillegg til Lars og Tor Ulven og disse som ble kjente forfattere, så var det masse andre spennende, nydelige mennesker.

Jeg var litt yngre enn alle, og

Jeg følte nok at jeg, akkurat som i speideren, at jeg gråt meg litt til det.

Jeg så jo at Lars og Jonas Einbjørn hadde en språkforståelse som jeg opplevde at jeg ikke hadde, egentlig.

Samtidig som jeg ville ha det uttryksbehovet, så jeg ville liksom skrive.

Jeg og Lars ble ganske tette da, og reiste litt rundt og leste.

Jeg husker, jeg vet ikke om jeg...

Vi var litt senere, noen år senere, i 75 eller noe sånt, så var vi oppe på Hamar og skulle lese der, og Rolf Jakobsen skulle også lese.

Og jeg leste, og Lars leste, og Rolf Jakobsen leste, og så satt vi der, og så gikk Lars på toalettet, tror jeg, og så lente Rolf Jakobsen seg over til meg, og så sa han «Du, han der Kristensen», da het Lars Kristensen bare, «Du, han der Kristensen»,

Han har noe annet.

Takk for det.

Takk for det, ja.

Det var vel 1984 ga jeg han ut natteåpent, som gikk inn som nummer en på bestsellerlisten.