Nils Fredrik Dahl

Han var jo stor.

Men da har du jo vært både journalist, og du var vel også informasjonsmedarbeider i Kappelen forlag, var det ikke det?

Ja, det heter jo...

Jeg var vikarierende informasjonssjef et halvt år eller noe sånt på kampen.

Fordi jeg hadde nemlig Anders Heger her også.

Han sa at han fikk lov til å ta over da du ikke orket mer og skulle være forfatter.

Ja, jeg ringte Anders og spurte om han kunne tenke seg å ta over.

Ja, det er en liten gjeng.

Men du, vi går mot slutten, og da pleier jeg å ha noen faste spørsmål.

Og det er, hvilken bok har betydd aller mest for deg?

Ja, da vet jeg ikke helt hva jeg skal svare.

Altså, for det er jo ikke målbart.

Neida.

Og det er liksom som jeg snakket om i sted, det går jo det som er fantastisk når jeg er 16, ikke lenger.

Men jeg tenkte jeg kunne si en bok som betydde veldig mye, eller to bøker som betydde veldig mye for meg som

som forfatter, i den forstand at jeg forstod plutselig hva man kunne gjøre.

Og da tenker jeg på Sigfrid Lenz bokroman Tysk time, som kom en gang på 60-tallet, tror jeg, hvor en fantastisk historie liksom blir

Tryllet frem av en ung gutt som sitter inne på et lite rom og skal skrive en straffestil i Tyskland om pliktfølelse.

Og så bare hvordan det ruller ut.

Landskapene, dilemmaene, politikken, kjærligheten, alt det bare ruller ut på en måte.