Nils-Ingar Aadne

Men,

Så det er en lang periode jeg har hatt med motgang, men jeg slo meg til ro med det.

Det var i 22, og 23 på høsten var jeg i veldig god form igjen.

Det gikk bra igjen.

Ja, jeg hadde noen økter da, hvor jeg var sliten på en måte, og jeg kjente at dette er feil måte å være sliten på.

Og så prøvde jeg etter hvert å ta, jeg tror jeg tok 7-8 uker uten å trene hardt der, for jeg måtte bare droppe det.

Og så prøvde jeg å trene meg litt i form, og prøvde å dra til igjen, og så var det liksom ikke noe svar da, i det hele tatt.

Så det var frustrerende, for det er jo kjempedeilig å trene når du kjenner at kroppen fungerer.

Så man lengter etter den følelsen, mer enn sånn, jeg tåler at det ble ikke noen konkurranser akkurat da, det kan jeg tåle.

Men det var mye seigeøkter.

Nei, jeg kjente liksom mot slutten av 22 og på starten av vinteren av 23 at nå er det en litt annen følelse i kroppen der.

Og så har jeg jo disse 10% øktene, 6x5 minutter.

Og den farta der har jeg gjort så mange ganger på veldig god form og passeform.

Så jeg vet sånn cirka hva det skal være der når det er bra.

Nei, jeg er jo alltid engstelig for det.

Men det er klart, nå har jeg jo ikke så fastsatte mål.

Men det er vel mest engtelig nå for at jeg ikke skal ha en kropp som funker ordentlig på trening.

Det å løpe meg en tur, gjerne tidlig på morgenen, og kjenne at det flyter,

Er i zone 1, dette er bra.

Jeg elsker den følelsen.