Nils-Ingar Aadne

Så nå er det mer redd for ikke å være i flytsoden.

Det slår absolutt ut på humøret.

Det andre jeg gjorde, jobbing og forestilling, var også tyngre i den perioden der.

Når i livet har du trengt trening mest?

Ja, jeg hadde tenkt å si det også i forlengelsen av det, for når Ida døde, så var jo på en måte trening viktig for meg.

Da var det sånn at med en gang etter hun gikk bort, så var jeg sliten på trening.

Fordi det sjokket bare suger all kraften ut av deg.

Men så blir trening viktig igjen på en måte.

Når det kommer av og det er sjokk og det har forlagt seg og du kommer litt overpå, så ble trening spesielt den vinteren.

Hun døde jo i 2. september, og så husker jeg spesielt den vinteren der.

Det gikk masse lange, fine skiturer og få koblet av og bruke kroppen, og da var det bare...

Jeg er så glad at jeg hadde idretten da, og veldig glad at jeg hadde gått inn i det prosjektet og blitt med på laget.

Og hun var jo også i skimiljøet, så det var mange der som kjente henne, som gjorde at jeg opplevde skimiljøet som veldig samlende.

Jeg følte meg veldig velkommen i alle samlinger i skimiljøet etter det, som selvfølgelig var veldig fint da.

Nei, hva blir fokuset i 2026?

Etter det marathonet som var i desember i fjor, så var det jo litt sånn, hva gjør jeg nå?

Og nå, frem til nå, så har jeg, og det med å si at det gjør jeg mer og mer, at jeg har alltid trent lyspetont, men nå trener jeg veldig lyspetont.

Jeg gjør det i øktene.

Jeg trener hardøkte på løpemølla, og så går jeg lange skiturer, og gjør det jeg liker aller best.

Så jeg meldte meg på Holmenkommersen.