Pascal Engman
đ€ SpeakerAppearances Over Time
Podcast Appearances
Jeg vet en flikkvenn som jeg hadde, hennes mamma, hun kallet meg for Emilio i stedet, av noen konstige anledninger, gjennom alle Är.
Men sÄ var det altsÄ, jeg hadde en flikkvenn, nÄr jeg var 11 Är gammel kanskje, og under denne sommeren hadde min familie hyrt en hytte i Valentunen, noen mil nord om Stockholm.
Og sÄ skulle denne flikkvennen, som var 11 Är gammel ogsÄ, komme og helse pÄ oss under noen dager.
Og da ringde hennes mamma til min mamma og frÄgde, «Jeg ser at det er mye trafikk ute pÄ veiene just nÄ.
Jeg hadde klasskompiser, deres foreldre bodde skatteverket sĂžkte efter deres foreldre med ljus og lykta.
De bodde i elvarummere pÄ Strandvegen i Stockholm.
De hadde bilsamlinger, konst, enorme vÄninger.
Det gav meg et perspektiv pÄ livet som jeg anvendte veldig mye som forfattar.
Og dels Ä kunne skylde den svenske overklassen pÄ et noenlunde trovÊrdig sett, hvilket jeg synes jeg kan gjÞre.
Men da jeg ble litt eldre, da jeg ble 12-13, for jeg spilte alltid veldig mye fotball da jeg var liten, da jeg ble 12-13 ble jeg vervet til et lag som heter Inter-Orhoi, som var et rinkebytjenestalag, som kom fra et veldig utsatt omrÄde.
Det var i det omrÄdet der alt fÞddes, som ble ansiktet utÄt for det.
Jeg tilbringet fem-seks dager i vekken hver dag
Efter skolen, ute i Rinkeby Tensta, der jeg spilte fotball.
Og det var vel der jeg fikk de kontakter som ledde inn meg pÄ gjenkriminaliteten og sÄnt.
At kunne intervjue de her killene som intervjuet meg.
Ja, men pÄ den tiden var det ikke sÄ.