Per Anders Johansen

Her i Kiev nå så har jeg jo følelsen at vi begår på kanten av en apokalypse.

Helgen var rett og slett skummel.

Jeg ble litt redd selv for plutselig så forsvant strømmen nok en gang.

Jeg hadde ikke strøm i 30 timer, og ikke bare jeg, men minst 2,5 millioner ukrainere her i byen.

Metroene stoppet, det var ikke vann.

Når natten kom så var det over 6000 boligblokker som ikke hadde strøm, og der går det jo knapt an å bo når det er 20 minusgrader ute.

Og når angrepene kommer om natten, så sitter jo vi alle og titter på Telegram-kanalen og ser hva som skjer, og selv så jeg at en av bloggerne som jeg følger sa at «Ok, nå gikk hunden min inn på bomberommet sitt».

Og da gjorde jeg også det samme, for da var det en par veldig store missiler på vei til Kiev som heldigvis ble skutt ned.

Jeg bor i en gammel boligblokk, over 100 år gammel, og der har jeg for det første en meter tykk vegg, og så går jeg inn på do, så har jeg en meter tykk vegg til, og så bor jeg dessuten i første etasje.

Så det er nesten mitt personlige bomberom, og de som bor litt høyere opp i blokken, de går ned ofte og sitter i gangen utenfor.

De som har det verste nok, de som bor i høyblokkene, og særlig de som bor i nærheten av disse varmekraftverkene og transformatorne som russerne har bombet om og om igjen.

og alle ukrainere jeg har snakket med tolker dette som et spill, nok en runde av dette diplomatiske spillet til Trump og Putin, hvor hensikten er egentlig å på en måte gi inntrykk av at man er snill og prøver å lage en slags fred, mens realiteten egentlig er å legge press på Ukraina.

I tillegg så har jo russerne kunnet bruke denne lille pausen med stor bomagrepp mot energiverkene til å samle opp med flere missiler.

Det er litt rart med dem i denne krigen her, og i disse nettene med bombeangrep, så er det ofte nesten litt ekstra skummelt når det er stille noen dager.

For da vet du at da blir det bare enda verre om noen netter.

Selv om det nå var en slags energivåpenbilde, så har jo russerne fortsatt angrepne mange steder.

Det er jo så mye som er ødelagt her, og det er så lite som skal til for at nettet bryter sammen, at poten er strengt at det ikke er behøvd å bombe så mange energiverk, for det er ikke så mange igjen.

Russiske propagandister sier jo rett ut at målet er å fryse ukrainerne til å overgi seg, til å gå med på kravene Putin har sagt om å gi fra seg Donbass, om å rett og slett gi opp.

For meg er det egentlig nesten litt uvirkelig å oppleve dette her.

Bare tanken på at man skal få 30 millioner mennesker i Europa til å nærmest fryse seg til overgjørelse er jo en helt sprø idé.