Per Anders Johansen

Vi har jo møtt kvinner ved fronten helt ifra 2014.

Noen av de vi har møtt har jo meldt seg som frivillig allerede den gangen.

Men etter fullskala innovasjon for fire år siden, så har jo antallet kvinner økt kraftig.

For det første så er mange av disse kvinner som har vervet seg frivillig, de er i det du kan kalle friyrker.

Journalister, kunstnere, forretningsfolk, som har det aller mest å tape hvis Russland tar over og Ukraina blir en del av Russland.

Mange av de som har vervet seg er jo kvinner som har mistet

menn eller venner, og har valgt å være ved seg på grunnlaget det.

Også har det mye å gjøre med hvordan hele denne krigen egentlig oppstod på Maidan for 12 år siden, hvor det var mange kvinner som var engasjerte i kampen for å få Ukraina nærmere Europa, for å få Ukraina til å bli en del av EU.

Så de var ideologisk motiverte, rett og slett.

Når jeg så bildet til Dari, så tenkte jeg at hun kunne jo vært min egen datter, ung, forventningskult, men også med et visst alvor og nysgjerrighet, som hun spør der, hva er det som skjer i mitt liv?

Hvorfor må jeg som en 18 år gammel jente dra til fronten for å stoppe Putin?

Hvordan havnet vi der?

Daria var jo bare 18 år, hadde så vidt fylt 18 år, da hun bestemte seg for å verve seg som soldat.

Hun gikk egentlig på skole i Kiev, mens da hennes venner og jævnaldrene hadde fester og dro på kafé og pubber og hygget seg i sommeren i Kiev, så dro hun på rekrutteskole.

Hun vervet seg i en avdeling hvor hun ble elektronisk kriger.

Soldatene som skrev minneord om henne og fortalte om hvordan hun var, forteller at Daria var veldig flink elektronisk krigfører.

Rask til å forstå og lære den nye teknologien.

Hun måtte lære masse om radiobølger, droner, om Starlink-satellitter og så videre.

Hun ble raskt anerkjent av de andre fordi hun også var like tungt og gjorde jobben sin.

Noen mente faktisk at hun nesten gjorde for mye hele tiden fordi hun var veldig pliktoppfyllende.