Per Anders Johansen

Hun formulerte og skrev mye om hvorfor hun valgte å verve seg.

Hun sa at hun opplever denne krigen som en kamp for hennes fremtid.

Hun ønsker ikke å leve i Potins verden, i en russisk verden hvor kvinner har mye mindre frihet, hvor det ikke finnes demokrati.

Hun kunne ikke forutse seg et liv i Potins virkelighet.

Og mange av kvinnene som har vervet seg, blant annet oss og Daria, så at det var mange andre kvinner som hadde mistet livet sitt i kampene, og ble rett og slett inspirert av det, og tenkte at jeg må også gjøre min del.

Jeg kan ikke bare vente på at noen andre skal kjempe for meg.

Jeg er nødt til å bidra så godt jeg kan.

Kvinnene spiller en veldig viktig rolle i den ukrainske herren.

For først er de mange, men så har de også veldig mange forbilder og helter som har fått en ganske fremtredende posisjon i historiefortellingen om krigen i Ukraina.

Du har eksempler på kvinner som har skutt ned kryssermusiler for første gang med håndholdte våpen.

Du har eksempler på kvinner som var med å kjempe i Mariupol til siste stund, og du har en lang rekke eksempler.

på kvinner som rett og slett er helter.

Flere av dem har jo fått Ukrainas høyeste æresmedalje.

Mange av de som har blitt skadet, som har mistet et arm eller bein, de har jo kunnet finne igjen på forsidene av motormagasiner som Vogue og Playboy, hvor det ettersett nesten fremstår som sekssymboler.

Det er jo selvfølgelig fordi at de ønsker å fortelle en historie om at de er stolte over det de har gjort, og selv om de mistet en hånd eller en arm eller bein for å stoppe Putin, så er de fortsatt vakre og sterke kvinner.

I tillegg så deltar de veldig aktivt i diskusjon om den ukrainske herren, for mange av de er svært uredde.

De har valgt selv å være i herren.

Det er ingen som tvang dem til det.

De møter jo alt som er galt med det ukrainske mannsamfunnet som settes på spissen.

Men de er beinhardere enn mange av disse skikkelig flinke soldaterne.