Petter Northug

Og det gjør at jeg tror med den vaseloppshistorien den har da, gjør at det også er så spektakulært å vinne.

Ja.

Og jeg tror det er stort da.

For deg, for andre, om de står i siste startgruppe, så starter de samtidig med deg som vinner.

Og det betyr noe for mange.

Og det er målbart.

Du kan se hvor langt opp dette vinner tida.

Selv om det er forskjellige fører, så kan du sammenligne deg litt på plassering fra året før.

Og det tror jeg mange liker med den spesielle starten vi har.

Og jeg kan bekrefte flere sånne lignende historier når det er 15 minutter start, så har vi kanskje vi som har gått noen skiren, vi har våre rutiner, vi vet hva vi skal gjøre de siste minutteren før starten.

Men fra kanskje start nummer to, nei, tre-fire hundre bak, der er det totalt kaos.

Folk springer på kryss og tvers, og virker som at de er på en annen planet og har ikke kontroll på noen ting.

Og det virker som at det går veldig overraskende på dem at starten skal være klokka åtte.

Hvis jeg skal anbefale noen å dra dit og se opplevelsen på det starten, så er det også, som du nevner her, det kaoset før start, når folk mister det og ikke har kontroll, og tida går litt fort for enkelte.

Jeg vil ha nerver, for nerver er for meg, hvis jeg får kontroll på det, det er spenning i muskaturen for en konkurranse, som er godt å ta med seg ut startflata og inn i første motbakke.

Har man kontroll på det, har trent på det over tid, så kan man bruke nerver til noe positivt.

Og nerver, det fikk man ofte i World Cup, Tour de Ski, VM, OL.

Men man var jo så rutinert og etablert etter hvert, så man klarte akkurat å finne en god balansen på hvordan spenningen skulle være før man gikk på start.

Og jeg kan si etter, kanskje spesielt etter VM i Falun, så var det en del World Cup-starter også, der jeg ikke kjente på nervene i hele tatt.

Det var vanskelig å få nerver i kroppen.