Petter Northug

Så det er et løp som er knallhardt opp til Kanasei jeg har vært i vår pulje de siste årene.

Så det handler om å være med opp dit for min del.

Det er liksom å være med hovedfeltet der.

Det har vært en kamp for meg.

Det er 18 kilometer.

Ja.

18 kilometer, det er det, og det er jo på en måte, da har du gjort unna det partiet med stigning da, før du snur, og du setter på en måte snuten retning Predazzo, Valdi Fjemme og stigningen opp til Kavalese.

Nei, du må naturligvis være i god form, du må være sterk i staking.

Det går fort her i motbakene.

Litt mer sånn all-round-preget klatring her opp til Kanasei, for du får kneika og utforkjøringer litt svinga, som gjør at jeg liker å manøvrere meg bedre i et felt her, enn i en sånn bakke som vi har ut fra Vasaloppet, som bare er jevn stigning.

Her er det litt mer sånn kneker du kan angripe.

Det er noen bratte kneker som slaker ut, så jeg er mer glad i de her overgangene.

Det passer min kropp bedre for meg at det er all-round-terreng i stigningen, og så er det litt lengre flate strekker.

Det jeg er mer glad i, det kjenner jeg at kroppen min er mer glad i, det er ikke monotone stakinger i bratt motbakke over tid.

Den får du på slutten her, opp til kavalese.

Da er det mer sånn monoton stigning siste biten.

Han ble plassen bak meg.

Det tror jeg er et godt eksempel på hvor spesifikt det her har blitt Emil Iversen.

Han var ikke i dårlig form i fjor når han kom på start i Barcelona, men han kom dit.

Jeg tror jeg snudde meg der etter fire kilometer, da var han på halen der, og jeg så på ansiktsuttrykket til Emil at det her var ikke han vant det.