Petter Northug

Det er litt brutalt å få på seg blanke ski.

Går rett inn i ski-classics, men det sier litt om det nivået som kreves også for å henge med de her beste og sterkeste, noen spesifikke, reindyrka strakerne som vi har i ski-classics.

Det går fort, og det er ikke bare for en all-runner å komme på blanke ski at du tror at du kan vinne løpet her.

Det har vi også sett eksempel på.

Jeg prøvde i 2012, Dario har prøvd det, flere har prøvd det.

Det viser seg her at det er spesialtrening og kanskje trening over år på grunn av denne siste bakken som kreves for å klare å vinne et spesielt løp som Marselonga.

Min første gang, det var 2012, da ble jeg vel kanskje nummer 10-11 her, men var jo med da hovedfeltet inn i bakken med Anders Øykeland, Jørgen Øykeland, de her spesialstakerne.

Det, så jeg vinner VM-guld her i 2011, jeg vinner VM-guld i 2013, men ikke i nærheten av å henge på den beste opp siste bakken i Marseille og Longa.

Så det som skjer da når jeg går inn i siste bakken, der var jeg med forholdsvis greit, og Marseille og Longa, jeg var glad i å stake.

Men jeg er da muskulært så sting, så ferdig muskulært, at selv om jeg er i form, så klarer jeg ikke å utnytte den kapasiteten i staking.

For jeg har ikke staket nok motbakke, jeg har ikke gått lange nok turer avsluttet med stigning, så spesifikt trening mangler da.

Da forsvinner løpere som Jørgen Ukland, Anders Ukland, den beste, som har trent på dette over år, på sommeren og høsten, og det var ikke i mitt treningsprogram, og da var jeg sjanseløs, og det ble en verti, og da fikk jeg smaken på det å få skikkelig juling.

Inn i bakken så kjente jeg at det er ikke noe igjen i overkroppen min.

For å komme inn i bakken der, så var det en kamp å bli med inn i bakken, og når jeg kom inn i bakken, det var som å punkte begge dekkene samtidig og sykle på flate dekk.

Og hodet ville, men ingenting gikk fremover.

Sånn var det å komme seg opp den bakken.

Så det var grusomt, men det var en lærerik opplevelse.

Og da får man jo en respekt for dem som driver med det her på heltid og er spesialstaker.

Ja, der jobbet jeg også beinhardt, og det gjorde jeg i fjor, for da var det, vi snudd opp i Kanasei, og så sprakk det opp nedover der.

Så det var et hovedfelt som kom seg gårde da.