Synnøve Skarbø

Det er jo en av de andre søstrene mine.

Da var det bare noen som trykte på knappen og sa, nå er det middag, kom opp.

Og det var sånn, vi ble vekt også hver eneste morgen.

Da hørte jeg bare at det skrapet i kålinganlegget, og så kom stemmen til enten moren min eller faren min.

Nå må du stå opp, synne meg, klokka er halv åtte.

Og veldig mange ganger så brukte vi søskene å spionere på hverandre med å bare sitte opp på kjøkkenet der vi hadde sentralbordet, liksom da.

Og så trykte jeg på knappene og hørte hva som skjedde inne på Silly sitt rom eller inne på Randi sitt rom.

Ja.

Og så var det alltid sånn, hvem er det som spionerer?

Høyre det, for du hørte noen pusting og sånn gjennom dette kålinget lenge.

Men det var i hvert fall Hassett verk.

Og han har også stått for alle dokumentasjoner av livet våre, til hele ungeflokken, ved å jemlig intervjue oss på lydband da vi var små.

Da sto han med haudetelefoner på seg inne i stua, rigget seg til med mikrofon og bandopptager, og så spurte han oss en og en om alt mulig.

Vi sto liksom og ventet i kø da.

så var det en og en fram og da spurte han hvordan er drømmemannen din hva har du lyst til å bli når du blir stor hva er favoritteretten din

Hvem er det du er mestatt med nå om dagen?

Bare lag deg oppdatering på hva vi var her i livet.

Og det har han gjort i forskjellige aldre.

Fantastisk!

Jeg vet.