Tarjei Bø

Det er jo fint å gjøre i fellesskap.

Men hvis du har en nøkke løkt, så synes jeg det er alt for mange fellesøkter der ute.

Grunnen til at jeg flyttet fra Lillehammer og var der, så var det bare fellesøkter overalt.

Folk tenkte jo ikke selv lenger.

Folk bare slang seg med.

Og jeg fikk jo også spørsmål om så lenge, men det passer.

Nei, jeg skal skjøyte, og du skal løpe og motsatte, ikke sant?

Så du ble litt stær i egen trening.

Og det er kanskje en liten svakhet av og til, men alt er alltid en styrke, tror jeg.

Jeg tror alt for mange så tilpasser seg det andre skal.

Hva du skal i morgen?

Ja, ok, jeg kan bli med, liksom.

Og det er jo ikke feil, men du må jo trene for å bli best, ikke for å liksom få venner, tenker jeg.

Ja, det tror jeg jo, absolutt.

Og så er det jo viktig at trening skal være kjekt, så du må jo på en måte legge opp treninger sånn som du selv får energi av.

Jeg kan tenke meg at både jeg og Therese var ganske trygge i oss selv, sånn at vi klarte å

og bare stå i og trene alene, mens andre er jo kanskje vel så masse med på det her av det sosiale, og så håper de kanskje.

Kanskje de også har skjønt at jeg blir aldri verdensmester, men jeg kan jo bli ganske god i alle fall.

Og da er jo det å være med venner og det sosiale vel så viktig da.

Men hvis du skal bli best, så må du være ganske kynisk.