Therese Johaug

Man er litt lei, og det er jo kanskje fordi man har stått sesongen igjen, og man har hatt noen konkurranser, man har trent mot, og så er det over, og så bare plutselig så...

En tomhetsfølelse inni seg.

Jeg husker spesielt de første løpeturene.

Herregud, jeg har jogget en halvtime.

Det føltes ut som en evighet, en time.

På høsten skal jeg begynne med tre timers turer.

Men jeg kan love deg det at den løsten kommer tilbake når mai kommer, og det er sol, det er varmt, det er grønt, og man bare lider ikke i gang at kroppen, så jeg tror bare ikke bli stresset av at man ikke kjenner på den treningslysten.

Og kanskje avtale med venner.

Få folk til å dra deg med ut.

Motivasjon kanskje enda litt sterkere enn at man skal ha på seg joggeskoa selv.

Hva tenker du?

Ja, det var jo det jeg gjorde på slutten av karrieren, at jeg kjente at jeg måtte ha noe annet, så det var jo da jeg fant frem løpeskoa og sprang 10 000 meter i mai og i juni da, bare for å koble litt ut rulleski og staking i sørkedalen rett og slett.

Ja, jeg kjente litt på den samme følelsen du sa, men i sørkedagen i går, for da gikk jeg med Marit og Helene i kollen, og bare ved sånn første...

Kvarteret var greit før, og så ble det bare mer og mer sug, og de skiene mine har jeg ikke jobbet så jækla med dem.

Jeg hadde ikke blåglider under, som du hadde når du stak av virken her i vinter, men det var ikke langt unna, kjente jeg da.

Du har liksom ikke en samme glede med det å gå på ski, så da er det jo bære å gjøre andre bevegelsesformer da.

Oi, utenfor det du leste opp nå, så var det jo ganske gode, du må jo ned på 30-tallet da.

Vi skal nedover på 30-tallet, ja.

Ja, 33.

Da vet vi hva du skal løpe på, da!