Thomas Heidsen

Ja, der skjedde skiftet veldig.

Men vi var jo allerede der etter inflasjonstallet som kom i februar nå.

Så var vi allerede der at det begynte å bli priset at det ble hvertfall ikke kutt.

Jeg er mer opptatt av de lange av...

Flere grunner.

Jeg skal ta en liten ditur på hvorfor kortrenter betyr noe.

Fordi jeg sa at for en kreditforvalter så betyr makro hvordan det går i verden, men også hvor mye belånt selskapene er, hvor mye likviditet det er i systemet.

Det er det som betyr mest for kreditpåslagene.

Og det sentralbankene gjør med kortrentene er jo forhåpentligvis en indikasjon på hvordan det går i verden, eller hvordan de tror det kommer til å gå i verden.

Så sånn sett så har det noe å si.

Men for meg som forvalter, så er det enda mye viktigere med hva som skjer med lange renter, eller langere enn sammenheng burde tre, fire, fem, seks, syv, åtte års løpetid.

Fordi våre fond, vi har noen fond med flytterrente, noen fond med treårsdurasjon, og noen med syvårsrente eller durasjon da.

Og der er det også lettere å manøvrere en kreditforvalter, selv om det er høy likviditet i kreditmarkedet, så er det det å snu en kreditportefølje fra å være veldig overvekt i en sektor til å bli undervekt, og hvis det var så, det tar litt tid.

Hvis du skal gjøre det på en god måte, du kan få det til løpet av en dag hvis du virkelig vil, men da har du sannsynligvis kastet bort litt penger.

Men det å vri på rentedurasjonen, løpetiden på renta i fondet, det er ganske menklere.

Det er et mye større marked.

Rentemarkedet er mer, kan man bruke uttrykk, likvid enn kreditmarkedet.

Sånn sett så bryr vi oss mye om det.

For der kan vi skape noe forhåpentligvis merverdig med å kjøpe rentesikker, eller mot av fast renter i disse derivatene, når renta

forhåpentligvis kommer ned.