Tore Grobæk Vamraak

For eksempel i juni, hvor Norges Bank mente at de var innenfor kommunikasjonen sin, og at markedet ble overrasket, så ville det hjulpet hvis de hadde hatt en sannsynlig svifte, som de også med supplerende tekst kunne forklart hva skal til for at vi da kommer i situasjon med rentekutt.

Absolutt, og Norges Bank brukte veldig sterke ord, både i desember og i januar, med at vi mest sannsynlig ville få et rentekutt i mars.

Og så er jo Norges Bank, de har jo sitt på det rene, de har jo aldri gitt noen løfter, og jeg mener også det ville vært veldig dumt at Norges Bank skulle love noe i desember, at de skulle love noe i desember til marsmøte.

I den grad man skulle hatt et 100% løfte, så burde man jo da kuttet renten allerede i desember, og det var det jo ikke grunnlaget for.

Så der har vi gitt også honnør til Norges Bank for at de har sett den utviklingen i markedet fra desember til mars og sett at det var for god fart i økonomien til at det var forsvarlig å kutte renten og at de derfor valgte å holde renten uødrett.

Ja, det opplever jeg absolutt.

Han viste jo i innledningen sin til at de har nylig introdusert usikkerhetsvifter, og da vi i diskusjonen etterpå pekte på at fremover vil være nødvendig å ha fremoverskuende usikkerhetsvifter, altså ikke bare vifter basert på tidligere prognosefeil.

Så tolket jeg ham dit han at han var enig i det behovet i alle fall.

Ja, i det korte bildet så er det helt klart nå i mars møte så ligger usikkerheten på vil renten være uendret eller økes med 25 punkter.

Det er helt klart.

Så det er et klart brudd med den forventningen som man har lagt opp til nå fra de siste rentemøtene.

Nemlig at nå er det bare spørsmålet om hvor fort renten skal ned.

Nå er spørsmålet skal renten opp i det korte bildet eller ikke?

Jeg synes jo Longva hadde en god redegjørelse for prosessen frem mot rentebeslutningen.

Og han la jo frem hvordan man har grunnlige seminarer ukentlig opp mot rentebeslutningen.

Og det er veldig bra.

Men samtidig så kommer man ikke utenom at det er en informasjonsasymmetri.

Det er kanskje det viktigste, at de som sitter internt i Norges Bank har en helt annen tilgang på både informasjon og ressurser, utredningskapasitet, enn det de eksterne har.

Og så peker vi også på at det er en fare for at man, innenfor en organisasjon, så vil det ofte være sånn at man tenker litt mer likt enn det som folk fra litt andre miljøer vil gjøre.

Så tilbakeviste jo Longva også det, og pekte på at det var veldig så mye uenighet internt mellom de interne i sentralbanken, som mellom de interne og de eksterne medlemmerne av kommittéen.