Unni Heltne

Det kan være individuelt, men i de store trekk er disse reaksjonene veldig like, uansett.

Det fører jo til et veldig ubehag da.

De kan føle til at vi synes det er vanskelig å slappe av.

De kan føle til at vi synes det er vanskelig å sovne, for eksempel.

De kan føle til at vi har problemer med å konsentrere oss.

Dette er et veldig energisluk som tar energi vekk fra andre funksjoner, rett og slett.

Dette blir jo litt spekulasjoner, men vi kan jo ta utgangspunkt i det som vi vet om kjønnsforskjeller og frykt og grubling for eksempel.

Menn bruker i større grad distraksjon, mens kvinner kan ha lettere for å gruble og komme inn i en sånn grubletenkesett.

som da kan være med på å forsterke frykten, rett og slett.

Det at det gjelder at mennesker under 50 kan jo også ha noe med erfaring å gjøre.

Altså rett og slett at de som er over 50 og har levd til en stund, de har jo også erfart at selv om politikere og eksperter vil fremstille dette som den største krisen siden 2. verdenskrig, så er det klart at det har vært krise med krigsfrykt oppi enda fra 2. verdenskrig, som i hvert fall de som husker det,

opplevde som minst like dramatisk som denne situasjonen her i dag.

Vi hadde for eksempel en krise mellom USA og Kuba på 60-tallet, og da var alle redde for at det kom til å settes i gang en atomkrig, for eksempel.

Og de som har levd en stund, de har jo da erfart at det gikk jo bra.

Altså, dette gikk faktisk fint.

Det kan faktisk gå bra selv om situasjonen virker veldig tilspisset.

Da tenker jeg at en bør velge ut noen nyhetsformidlere.

Da ville jeg ha valgt meg ut til redaktørstyrte media og fokusere på de, og kanskje fokusere på de ene eller to ganger per dag, og resten av tiden resten av tiden la det ligge.

Jo mer uetterrettelig kilden er, jo lettere er det for at den blir skremt.

Det kan være veldig hjelpsomt å snakke med noen om den frykten en kjenner på, og dele de opplevelsene han har.