Marius Gulbranson Nordby om Grunnloven, maktfordelingen og prøvingsretten i forhold til miljøparagrafen og klimasøksmålet. Grunnloven slår fast at alle har rett «til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares». Den krever at disse verdiene sikres «ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten», og understreker at myndighetene har plikt til å «iverksette tiltak som gjennomfører disse grunnsetninger.» Når regjeringen åpner for nye runder oljeleting i Barentshavet – er det da et brudd med denne lovbestemmelsen? Hvis ikke – hva kan da sies å være det? Med klimasøksmålet til miljøorganisasjonene er disse spørsmålene satt på dagsorden: Bør domstolene avgjøre politiske saker? Hva skal vi med en grunnlov som ikke betyr noe til og fra? Marius Gulbranson Nordby har utdanning i rettsvitenskap fra Universitetet i Oslo og King’s College i London. Han har blant annet fordypet seg i miljørett og klimaetikk, og arbeider for tiden med en bok om klimasøksmålet og Grunnloven § 112. Foredraget inngår i en serie møter av relevans for UiBs engasjement med FNs bærekraftmål, og blir arrangert i samarbeid med SDG Bergen og Bergen Global. Møteleder: Henriette Sinding Aasen

Ask this episode

“What did the council decide on item 42?” — answered with the speaker and the moment.

Transcript

Related