Forestil dere, kjære lytter, en smal smug så mørk at dere knapt kan se noen meter foran dere. Himmelen er overskyet, månen bare et minne om noe sykelig gult høyt oppe over den tykke smoggen som får dere til å hoste og øynene til å renne. Bygningene på hver side av dere er laget av murstein, og vinduene er sikret med jerngitter, og nesten ingen lys kommer ut fra dem. Vi går langs brosteinsgaten, og den har ikke mye ekko, så fottrinnene deres lager ikke mye lyd utover plaskingen når dere treffer en pytt fylt med regnvann og væske av ukjent opprinnelse. Åh, og selvfølgelig lukten. Lukten av avføring, urin og råttent mat er gjennomtrengende. Da dere kom ut, var den nesten uutholdelig, men etter en stund merker dere den bare langt bak i bevisstheten. Året er 1888. Stedet er London, og vi befinner oss i distriktet Whitechapel. Det ligger 5,5 km øst for Charing Cross og er omtrent avgrenset av Middlesex Street og Mansell Street i vest, Fashion Street i nord, Cambridge Heath Road og Sidney Street i øst og The Highway i sør.Patreon: https://www.patreon.com/theserialkillerpodcastWebsite: https://www.theserialkillerpodcast.comFacebook: https://www.facebook.com/theskpodcastInstagram: https://www.instagram.com/serialkillerpodX: https://x.com/serialkillerpod Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Ask this episode

“What did the council decide on item 42?” — answered with the speaker and the moment.

Transcript

Related