Emil Iversen

Rolig.

Så det kommer til å ende da, fra Birken i fjor til Birken i år, på 670 timer.

Wow!

Det er imponerende altså!

Det er gøy.

Jeg føler jeg har håndtert mengden.

Men det er jobben som er gjort.

Ja, jeg husker jeg satt på kino med kona på starten av løpestogen i fjor og hadde en legg som bare pulserte.

Men det gikk over.

Men det gikk over.

Det er godt å høre.

Det handler om å ville det, vet du, Therese.

Jeg må bare løpe av det.

Nei, jeg har ikke vært skadet heller, nei.

Jeg hadde litt vondt i leggen da jeg startet med løping, og så midt i rullerskissesongen, så fikk jeg litt vondt i ryggen på et tidspunkt, men det gikk over det også.

Takk.

men jeg må jo da også rose han Erik som setter opp, altså Lippestad som setter opp programmene mine, for jeg får jo tilbakemeldinger hver uke på at du må gjøre dette, du må gjøre dette, du må gjøre dette og noen av tilbakemeldingene har jo tatt videre til Erik sånn, skulle vi vurdert, men han har alltid hatt ståltroa på planen han har satt opp da og det må jeg jo takke han for, for hadde jeg ikke hatt han som hadde sagt sånn, nei nei, det er dette programmet du skal følge, da tror jeg jeg hadde vært sånn vi gjør dette i stedet for, så det er jo en trygghet i å ha en person som kan hjelpe med det

Så jeg er veldig stolt og fornøyd, og det er deilig å kjenne på den følelsen av at jeg føler jeg har gjort alt jeg kan fra Birken i fjor til Birken i år.

Men hvis jeg skal tenke hva vil jeg gjøre annerledes i året som kommer, så er det jo for det første at jeg skal bli pappa, så om det blir 670 timer, vi får se på det.

Og nummer to er jo at jeg gikk jo veldig langt på rulleski.