Emil

To forskjellige fly og fire og en halv time i leibil.

Det er en dag det.

Så kom oss fram til Cavalese, målbyen i Marshalonga, Hotel Bella Vista.

Gjengen samlet seg, Petter, Magnus Våler, de hadde jo vært igjen nede i Italia, Sveits Østerrikeområde etter La Diogonela helgen før, møtte dem.

Thomas Nordtug var med, han var småsyk, så han isolerte seg jo.

Broren til Petter og lagsjefen vår, teammanageren.

Ben Fysio var med, Kristian, sjåfør, Terje var med på support, vi var en hel gjeng, Paul Trond Aune var med.

Svær gjeng som var nede i Italia der, Joar Telekom dagen etterpå på fredagen, da stakk kona Fanny og Maren og jeg ut til løypa for å teste den.

Vi løp og startet etter en kilometer fra der den egentlig begynner, og så gikk vi helt opp til Kanasei, altså disse 17-18 kilometer med motbakke, før man snur og kjører nedover dalen igjen.

Så vi gikk disse bakkene, og det var en god følelse å få en reminder på hvor de verste kneikene var, kjenne på at det er jo egentlig ikke så bratte motbakker, det er ikke så ille.

Men det skal jo legges til at denne dagen var det strålende sol, perfekt føre, vi glei godt, det var som en drøm å gå denne dagen.

Det var en fantastisk følelse.

Det skulle det jo ikke bli på søndagen.

Men vi fikk oss en fin tur.

Vi gikk vel tre og en halv mil, helt rolig.

Kjempefin tur.

Så kom lørdagen.

Da var det skitesting.

Det var en liten økte med laget, så da var vi samlet hele gjengen nede utenfor den kommende OL-stadion.

Det er jo OL straks i Valdi Fjemme på Langerenski, helt på å si.