Emil

Ole Einar Bjørndalen har ringt meg, og det er stort for en fyr som meg, fordi mitt første idrettsminne er OL Salt Lake City 2002.

Da var jeg ti år gammel.

Jeg husker ikke.

Norge sin seier mot Brasil i 98.

Jeg har vage minner av at Norge slår Spania i 2000.

Steffen Iversen skårer på en heading.

Det er sånne vage minner, men jeg tror ikke jeg skjønte hva det var jeg så for noe.

Men OL 2002, 10 år gammel, da satt jeg limt til TV-en.

Husker vi var i Hemsedal under deler av de lekene, og jeg så alt jeg kunne innenfor min leggetid.

grei tidsforskjell bort til Salt Lake City der, men

Ole Einar Bjørndalens gull, de husker jeg.

Og at han da plutselig ringte, det må jeg si at var stort for meg.

Og grunnen til at Ole Einar ringte, det er at han ville ha meg med på Bjørndalen-mila.

Så der er jeg nå også påmeldt.

Det er da 23. mai.

Da skal jeg til Simonsrana for å løpe 10 kilometer.

Ole Einar, han lover en flat løype.

Gode muligheter for personlige rekorder.

Petter Nordtug skal løpe, jeg skal løpe, og det gleder jeg meg til.

Spennt på om vi løper forbi denne Ole Einar Bjørndalen-statuen.