Emil

Merker etter jeg har vært vei på 48 kilometer, da er det jo bare 42 igjen da, at begge skulderbladene mine, der er det kramper som flørter.

Og det er sånn, du kjenner at når du tar harde stavtak, å, nesten krampe, nesten krampe, nesten krampe.

Den kommer aldri skikkelig, og det er jeg veldig takknemlig for.

Jeg er fortsatt i en veldig god flyt oppover.

Altså, jeg er svårdstepper, som ingen har svårdsteppet før.

Det er jo Oskar Sverd, eller, altså, er det Sverd, det er Svård?

Det er jo Sverd, Oskar Sverd, han heter jo Svård.

Oskar Sverd.

Ja, det var Oskar Sverd.

Sverdstepp.

Ja, samme.

En svenske som gikk langløp, som tok og staka og slapp den ene foten tilbake.

Jeg kjører mye sverdstepp da, opp disse bakkene.

Og føler at det går veldig enkelt, og blir bare liggende i rygger for å ikke sprekke.

Og det er jo et spor som går i motbakken uansett også, så hvis du går ut i et annet spor for å gå forbi, så blir det tyngre.

Ser at jeg har mistet den ene myke flaska som jeg har igjen.

Jeg har jo fire myke flasker totalt på kropp.

To blå myke flasker med tre vanlige gels i hver.

To rosa flasker med to koffeingels og en vanlig i den ene, og en koffeingel og to vanlige i den andre.

Jeg har mistet den ene koffeingelen flaska.