Emil

I det han gjør det, går han altså så på trynet at jeg ikke har, jeg tror han faceplanter, jeg så han aldri igjen, håper det ikke er bra.

Hadde jeg ligget rett bak han, så hadde det vært så game over med mitt vaselopp, at da kunne ikke Per Adrian kommet og reddet meg, for å si det sånn.

Men jeg hadde ikke holdt over i en trinse der og da.

Men siden jeg har 1,5 meter mellom meg og han, får jeg svingt til høyre og kjørt videre.

Og jeg er altså så lett da.

Fordi følelsen min fra Øyvind Bergovin er jo, dette blir mitt livsrenn hvis jeg unngår UL.

Og når jeg da så klarer å unngå et UL rett etterpå, det er en god følelse.

62 kilometer, Oxberg, da er jeg nummer 267, klatrer av tre plasseringer.

Innser at jeg aldri ser på klokka i løpet av rennet.

Jeg har jo på pulsklokka, og jeg har jo ikke den med meg for å følge med på pulsen egentlig, fordi den pulspeltet ligger igjen hjemme, men jeg har den jo på meg for å se hvordan jeg ligger den på tid, men jeg ser aldri på den.

Og det er jeg ganske fornøyd med, for da føler jeg at jeg har lært noe av det Teresa prøvde å oppleve.

oppfordrer meg til å ha smalt fokus.

Jeg fokuserer bare på reddene og det som skjer der.

Og hva klokka er, det har jo ikke en dritt å si for meg.

Fordi det er jo så dårlig fører at jeg går ikke for å få en eller annen tid folk skal bli imponert over i Vasalopp uansett.

Jeg går jo bare for å få best mulig plassering.

Så jeg ser helt ærlig aldri på klokka fra start til mål.

90 kilometer.

Det er jeg veldig fornøyd med.

Det har jeg aldri klart i et skiren noen gang før.