Emil

Da har jeg sett på klokka

Mange, mange ganger.

Så fornøyd med det, men grunnen til at jeg tenker på det er at det er en klokke i Oksberg, så jeg ser hva klokka er, og da ser jeg at det har gått så lenge.

Men jeg er nummer 267 i Oksberg.

Begynner å bli rørt i Oksberg.

Begynner å bli rørt over at dette går så bra.

Der er det kanskje litt bredt fokus igjen.

Men jeg begynner å bli rørt, og så tenker jeg sånn, jeg kommer til å begynne å gråte når jeg kommer i mål, tenker jeg.

Og det har jeg lyst til å diskutere med Therese, fordi Therese sier vi skal ha smalt fokus og alt mulig.

Men Therese har da ikke gått på ski.

Hun har ikke gått skiren i fem timer rundt.

Hun har jo gått kortere skiren.

Hun har jo aldri måttet... Birken-rekorden hennes er jo på 2,40.

Hun har aldri måttet gå og tenke frekvens.

Unngå uheld.

Frekvens.

Opp med hofta.

Hun har aldri måttet tenke det i nesten fem timer før.

Så det man diskuterer med henne, er det sunt å bare tenke på frekvens i fem timer?

Eller er det sunt å da tenke sånn...