Espen Henriksen

Den formelen som har vært suksessformelen til oljefondene ville ikke det vært en problemstilling overhovedet, den type kontakter.

Når man driver enten om det er unnotert eierfond eller unnotert eiendom, så er det faktisk mulig at den type henvendelse vil kunne.

Jeg vil jo håpe at de er definitivt rydde nok, men likevel så, da ville det vært en mulighet for å kunne følge opp noe slikt.

Og det andre som jeg tror er veldig verdt å tenke på, også gjør dette såkalt eksperterådet veldig paradoxalt.

Det er det som skjedde med aksjer i Israel i sommer.

For en ting var dette å holde aktive veddemål, men det er det at vi kan la oss stole på Norges Bank.

Her valgte Norges Bank å ha aktive veddemål i et land i krig.

altså vi mener at på et vis så burde det nesten i seg selv diskvalifisert dem fra en videre diskusjon om PE hvis dere ikke hadde dømmekraft nok til å bare trekke ut de aktive mandatene altså en ting er å ha indeksforvaltningen men de aktive mandater som i seg selv vil være veddemål indirekte på krigens sang som enkelte kan finne problematisk hvorfor var det ingen som sa dette skal vi bare vi skal ikke ha aktive mandater her

Og det andre var at når dette ble påpekt, det stod på Kaltinn, så var det mulig nettopp fordi at dette var notert av Aktiva å selge ut disse posisjonene med en gang.

Hvis dette da hadde vært private equity for han, og det er ingen grunn til å tro at Norges Bank ville, hva skal jeg si, gjort andre, hatt bedre vurderinger for det det var private equity enn det de gjorde for disse aktive mandatene, så ville man da ikke kommet ut av disse posisjonene.

Eller det ville tatt mye lenger tid, eller man måtte ha solgt dem i mye, mye større rabatt.

Så det er også en grunn til at kanskje et offentlig fond bør holde seg unna dette.

Jeg synes spørsmålet til sentralbanksjefen er kjempegodt.

Jeg tror ikke nødvendigvis svaret er å selge seg ned, men allikevel spørsmålet burde absolutt stilles.

Men bare et par...

poenger som gjør det litt vanskelig.

En, to studenter som Per Bjarne By og Jens Sølik-Verners som har skrevet et paper sammen med en kollega av dere på Tilburg som nettopp ble omtalt i blant annet Financial Times om typen av denne konsentrasjonsrisikoen.

eller sånn, konsentrasjonen i enkelte selskaper er høyst naturlig.

Og at den er liksom en funksjon av typen markedsdynamikk, og er noe vi også da har sett tidligere, og utenom at det da har vært et god grunn til å ta et veddemål imot.

Altså det var litt interessant, så jeg...