Espen Henriksen

De gjør tilpassinger.

Utnytter storhetsfordeler effektivt og godt.

Og dette er jo egentlig en helt fantastisk suksesshistorie som jeg er litt overrasket over at vi ikke forklarer mer for det.

Hvis du går tilbake til, nå snakker jo alle om indexfond.

Indexfond er mer enn halvparten, men hvis vi går tilbake til 1998 hvor aksjer ble introdusert i SPU eller oljefondet,

Så var indeksfonden en litt sånn seiergreie, litt sånn akademisk greie.

Og så her setter vi opp et norsk offentlig fond, og så er den største megatrenden siden hvert nettopp vekstende indeksfond.

Så vi var foran den største megatrenden i global kapitalforholdning.

Når har det sist skjedd for et norsk offentlig?

Og vi kan argumentere for at dette er den mest konkurrentsutsatte bransjen i verden.

Så det er fantastisk, men i alle fall, hvordan er dette tilbake til?

Fordi at hva er det som da vil kjennetegne

investeringer i slik som unoterte eierfond eller private equity, det er jo at dette vil da være konsentrerte veddemål.

Du kan godt si at du gjør noe annet, men eierskapet du vil ta i hvert enkelt private equity fond, eventuelt i de underliggende selskapene, det vil være konsentrert veddemål på de.

Du vil ha en mye større eierandel i hvert av de porteføljeselskapene.

enn vi nå har i de børsnoterte selskapene.

Det er stortriftsulemper, altså det er ikke lett å bare allokere kapitalen utover, og da er det i lukkete markeder lite transparens.

Sånn at de tre kjennetegnene ved private equity, økonomisk sett, hvis vi tenker prinsipielt som samfunnsøkonomer, er de stikk motsatte av det som har vært suksessformen.

Mitt poeng, takk Are.

Hvis vi går tilbake, det vi burde i hvert fall gjøre, og det er et slikt ekspertråd du burde gjøre lenge før de kom et slikt råd, var jo å evaluere eiendom.