Halvor Hegtun

Vi må puste rolig og senke skuldrene og ikke gå rundt og være livredde, for det blir vi ikke noe tryggere av.

Veldig lett å si, og jeg har jo dessverre ikke noen fasitsvar på hva som skjer i verden.

Nei, jeg ligger ikke.

Jo, jeg irriterer meg.

Jeg ligger av og til litt våken om natten og gremmer meg intenst.

Jeg tenker på Trump.

og tenke på hva vi skal skrive og mene, og gjøre politisk.

Men det er ikke sånn at jeg ligger og tenker på om jeg har nok hermetikkbokser i kjelleren.

Jeg har to bokser annen fra Tøks for kjøpesenter, og så noen vannflasker.

Og fem-seks bokser med makrell i tomat, men det var jo ikke lenge.

Jeg synes ikke man skal sitte limt i mobiltelefonen og få med seg siste melding om hva Trump eller andre har sagt fra time til time.

Det er absolutt grunn til å være bekymret, for fagfolk sier jo at dette er den sikkerhetspolitisk mest utfordrende situasjonen vi har stått i siden verdenskrigen sluttet i 1945.

Men jeg går ikke rundt og er redd for at det blir krig i Norge i ti uker, eller neste måned, eller neste år.

Det gjør jeg ikke.

Ja, man må begynne å lure, for det er helt umulig å vite hva dagens president kommer til å si og gjøre.

Han er helt spesielt uforutsigbar, og det snur jo helt opp ned på alle innom de vante forestillinger om hvordan Europa og verden er organisert.

80 år med NATO, plutselig så er NATO ikke lenger noen selvfølgelige.

Man har en åpen konflikt mellom Vesteuropa og USA.

Vi har ikke sett det på den måten før, så vi må følge veldig nøye med, selvfølgelig.

Jeg håper og tror at det ikke skjer med denne hovedbegrunnelsen at USA er mer enn Donald Trump.