Hilde C. Bjørnland

Vi skårer jo høyt på sykepenger, vi skårer jo høyt på subsidiering og støttetiltak som ikke er vekstfremmende, men som heller opprettholder kanskje industri som ikke nødvendigvis skulle være med fremover.

Velkommen.

Jeg kan jo fortsatt skrive og si og delta i samfunnsdebatten.

Jeg er jo en forsker.

Det er jo mitt ansvar som forsker å bidra til at den forskningen jeg jobber med kommer til gode i samfunnet, og at den har en påvirkning i samfunnet, noe jeg vil jobbe fortsatt med.

Jeg vil fortsatt skrive mine kronikker.

Jeg er her.

Men det komiteen har organisert seg sånn at når det gjelder vurderingen av den nåværende bildet i norsk økonomi og utsikter fremover, både for inflasjon og rente, så er det sentralbanksjefen som uttaler seg om det.

Så det kommer jeg ikke til å si noe om.

Det er jo noe jeg synes er fint, så det er jo noe kommittéen stilte seg bak at man skulle gjøre også.

Som akademiker så er det i min natur at åpenhet er bra, og så er det som sentralbank, så dette støtter jeg, så er det som sentralbanksjefen og Norges Bank sa, at her vil man vinne seg erfaringer og gå gradvis frem.

Og det tenker jeg også er lurt.

Nei, det er ikke ting jeg vil bekrefte eller avkrefte.

Det er bra.

Så tenker jeg at i enhver situasjon, alt vil være situasjonsbestemt, så man er ikke det ene eller det andre, uansett.

Men jeg tenker at her får folk mene hva de vil.

Jeg synes de er veldig gode, og jeg er veldig glad at jeg kan bruke den kompetansen jeg har inn i diskusjonene vi har i komiteen.

Så det er en annen måte å formidle min kunnskap på.

I stedet for å skrive om dette, så bruker jeg det i komiteen.

Samtidig som jeg lærer masse av å delta i diskusjoner rundt modeller, rundt vurderinger og så videre.