Jakob Oftebro

Men det å være en gjeng var veldig koselig.

For da var vi flere som kunne støtte hverandre og backe hverandre og trene sammen.

Og det var veldig gøy.

Ja, det var en del av det som kanskje ikke var helt.

Det var kanskje ikke helt.

Men det var fordi det der urtesiggene som skulle ha vært der.

De kom litt sent.

Dere skulle ha falske sigaretter, men de dukket aldri opp.

De kom to uker for sent.

Da var Oftebro langt inn i filterløse røde prins.

Og hadde funnet karakteren.

Og da røyka jeg, det var det.

Da bodde jeg også i København, så da ble jeg jo som en klisjé på sånn danske ung som hørte på Bob Dylan på vinyl og røyka rullings, liksom.

Ja, da røyka jeg rullings mens jeg bodde i sånn liten studdel her i København og hørte på vinyl og leste dikt og var en liten ung kunstner.

Men jeg klarte heller ikke å slutte det.

Det er kanskje to roller.

Jeg vil si det er Kids in Crime og Stenbæk, kanskje.

Det å bli...

Ja, altså både Kids in Crime, bare fordi det var så sinnssykt heftig innspilling, bråk det om mye og sånn, og så Stenbæk for det, og det blir så svært, og så mister de kildene igjen, i voksen alder.

Hamilton var kanskje gøyest, for da ble jeg i ordentlig god form.