Jakob Oftebro

Da fikk jeg veldig gøy veiledning, for da fikk jeg lov til å trene med elite-soldater, så det var veldig moro.

Gøy!

Ja, å være på militærbane og sånn.

Jeg fikk lov til å være med i komponellærer som bare uten at det var noen som filmet meg.

Bare jeg knakk og ikke orket mer og sånt.

Det var veldig deilig.

Det var helt rått, jeg sa.

Hva slags økter og sånt er det du måtte gjøre?

Det handler veldig mye om å trene til alle døgnstider og ikke helt vite når man skal trene og sånt.

Så du blir ringt opp og det er tidlig ut og

og ganske mye, ofte sånn lenger enn du tror, og når du tror at du er ferdig, så skal du gjøre hele den økta du har gjort en gang til.

Så du er liksom, du er aldri helt klar over hva slags treningsprogram du får i løpet av dagen, så du blir, du pusler deg selv på en veldig sånn uvant måte da.

Og så er du ute og har treningsleir med andre, og ikke sove, ikke spise, og ut i skogen, og løse oppgaver, og ha på seg kammo, altså det var jo helt fantastisk også, å få lov til å oppleve på en måte.

For en sånn...

Det er et sinnssykt prosjekt.

Men det er det jeg mener, når jeg da er ferdig med det, så er det som om det liksom bare, da forsvinner den personligheten jo helt.

Jeg skulle ønske at jeg på en måte hadde klart å beholde 40% av Hamilton, kanskje 30% i hvert fall.

For mitt problem er liksom litt at det kan være veldig vanskelig å liksom motivere seg til å på en måte beholde det.

I en summe, det tror jeg er for mange da.

Dette er sikkert ganske vanlig.