Kalle Moene

USA dominerer tidsskriftene.

Det å for eksempel undersøke ting i amerikansk sammenheng er veldig viktig for å komme i de beste tidsskriftene.

Men USA er det minst representative land i verden.

Absolutt det minst representative land.

De har ikke fagbevegelse lenger.

De har hatt, men de har det ikke lenger.

De har ikke noe velferdsstat å snakke om.

Det er ikke noe stor sosial organisering.

Det er en lukket økonomi i sammenlignet med veldig mange økonomier, for det er så stort hjemmemarked.

Sånn at hun på en måte interesserer seg mest for det som er ordningen i USA og virkningen i USA, som begrenser en liten grann relevansen for små og åpne økonomier, som er veldig avhengig av å koordinere sin miljøpolitikk eller hva det måtte være med andre land, som er typiske europeiske land for eksempel.

Det krever i hvert fall at de som kjøper og selger kvoter, tenker langsiktig.

Og det er klart at dette er jo veldig vanskelig, for det er jo ikke egne penger.

Dette er jo ofte representanter, enten det er direktører i selskaper, eller politiske ledere i politiske partier.

Og det er jo hvilken grad de internaliserer de virkelige virkningene av dette, og ser på

Kostnader og hva det måtte være, gevinster og de tingene.

Men i prinsippet, hvis den hadde klart å regulere skikkelig med kvoter, så ville et marked for kvoter være ganske bra.

Det ville gi riktig stimuli.

Så jeg må ikke snakke seg bort fra at...

Hvis det ikke virker, så må det være noe med at de kvoten ikke virker.

Hvem som håndhever det, det vil jo være veldig variabel fra land til land.