Kalle Moene

For det ble sett på som nødvendige...

nødvendige utgifter til å drive næringsvirksomhet i utlandet.

Sånn gjør de det der, og derfor må vi kunne trekke fra bestikkelsesbeløpet.

På den tiden med det skattene våre, så var det den tiden som betydde at staten betalte halvparten av bestikkelsesbeløpet.

en bedrift skulle inn på et fremmed marked.

Men skaden var jo mye større enn som så.

Du ødela jo den statadministrasjonen.

Når du først får litt korrupsjon inn i en statadministrasjon, så smitter det over.

Da får du at korrupsjonen i seg selv korrumperer.

Og risikoen for å være korrupt blir mindre jo flere av andre som er korrupt.

For du kan alltid bestikke det ut.

Hvis du blir tatt, så blir du kanskje tatt av en som også er villig til å la seg bestikke.

Og da er det ikke samme risikoen ved å handle på en korrupt måte.

Jens Sandvik og meg hadde paper tidlig på 80-tallet, så

som heter, eller midt på 80-tallet, som heter How Corruption Corrupt.

Og det tror jeg er en mekanisme som fortjener det navnet vi hadde, at korrupsjon korrumperer i seg selv.

Derfor er det veldig vanskelig å ha bare litt korrupsjon.

Det vil veldig lett forsterke seg og underminere de normene som finnes.

Og da er det store kostnader, for det er så mange ting du ikke kan gjøre.

Har du en korrupt administrasjon, så er det mange ting du ikke kan gjøre.