Kalle Moene

Men la oss si at et land ikke har frie medier, så er det ikke noe å lese om at det er korrupt.

Og de landene er ofte mer korrupte enn de som du har mer eller mindre frie medier til å dekke.

Her et eksempel, Tansania og Kenya.

Tansania har mye mindre fripresse enn Kenya har.

Det står mye mer om korrupsjon i Kenya enn i Tansania.

Når folk spør forretningsfolk og andre maktfolk som besøker Kenya, så leser de dette, og de svarer at Kenya er et veldig korrupt land.

Spør de samme i Tansania, så er det ikke noen dekning av dette.

Da sier de at her er det ikke så mye korrupsjon.

Høyst sannsynlig er det omvendt.

Tansania er godt mulig å være mer korrupt,

enn Kenya.

Og poenget i denne sammenhengen er at som regel når media skriver om det, så er det på vei til å ha tatt et oppgjør med det.

Det er derfor media kan skrive med det, derfor er det frie til å være i protest mot det.

Så der det skrives mest om korrupsjon, kan være der det er i ferd med å bli løst, i hvert fall redusert kanskje, mens der det skrives lite eller ingenting om det, der er det business as usual og massebetaling under bordet.

Og som jeg hele tiden husker når jeg må spørre folk «Hvor mye betalte du?»

Det er det viktige spørsmålet.

Ikke om de har hørt om korrupsjonen hos andre, det er ryktespredning, og derfor mye mindre sikker informasjon.

Entreprenører som vi er i Kenya eller i Tanzania forholdsvis i de to landene, hvor mye måtte du betale?

Det er spørsmålet.

Eller du spør fattige folk, hvor mye måtte du betale ekstra for strømtilkobling i hytten din?