Kalle Moene

Og det er også sånn at en skaper missnøye og mistillit til systemet hvis den ikke...

argumenterer for at dette jeg må peke på syndebukene noen ganger for at vi ikke fikk dette til det var for eksempel press fra oljeselskapene om at vi skulle bygge ut mer jeg må gjøre mobilisere rundt sånne ting jeg er en amatør på dette området her

Ellers er jeg enig i å se ting i sammenheng, men jeg synes at hvis jeg skal tenke på at arbeidsdeling mellom folk som er akademiske økonomer eller driver med opplæring i det som regnes som et fag,

og politikere, så synes jeg at økonomene sin oppgave i dette tilfellet skulle være å komme med oppfinnsomme menyer som en kan på en måte velge fra.

Det er veldig skeptisk til økonomer som skal bestemme akkurat hvordan det skal være, og så har sånn læreboksdiktat til politikerne.

Og veldig ofte så er politikere mye, mye, mye bedre til å forstå konfliktene rundt saker enn folk som sitter for eksempel på blindene,

så det er masse læring fra økonomer i å høre problemene ved å implementere tiltak

Jeg er ikke enig i noe av det du sa.

Jeg synes jo ressursdisponeringen er veldig, altså naturingrep er kjempeviktig.

Daghessen og sånn har påpekt disse tingene i en veldig god måte.

Og jeg tror det, jeg tror hvertfall de miljøøkonomene jeg kjenner best, de lytter til sånne ting, og jeg synes det er litt urettferdig med å ha bestemt form på at det er liksom bare en stemme i dette her.

Michael Hohl for eksempel har sett brett på disse tingene, Didrik Lund har gjort det, også Mats Kreaker, det er masse folk som har sett brett på disse tingene internasjonalt, så

Så vil jeg for eksempel si at nettopp døde Martin Weismann på havet var en som var flink til å kombinere mange ting i miljøpolitikken til å se på det, men mange av de tingene var ikke lett tilgjengelige for politikken direkte.

Men han kombinerte for eksempel spørsmål om mangfold, naturmangfold, med politiske tiltak, internasjonale forhandlinger, diskusjoner, når er det bra med forbud, når er det bra med avgifter.

Han hadde liksom en bredere tilnærming.

Mange mente, hvis du skal ta et rykte, at Martin Weissmann burde få Nobelprisen, ikke Nordhaus, når han fikk den for Nobeløkonomi, for Martin Weissmann var bredere, dypere.

Nå er jeg matematisk økonom, så ingen vil tenke at hans bredde er mer temavalgen, liksom måten å tilnærme seg på kombinerte ting, men kanskje et høyere presisjonsnivå enn Noros i modellutvikling.

Det er også han som begynner å diskutere det som blir kalt for fat tails, altså at det er en stor sannsynlighet

Når du har stor usikkerhet så er det ikke en stor sannsynlighet, men en betydelig sannsynlighet for en kjempekatastrofe.

Og det må en førevarprinsipp være veldig viktig i miljøpolitikken.