Kalle Moene

Men i prinsippet, hvis den hadde klart å regulere skikkelig med kvoter, så ville et marked for kvoter være ganske bra.

Det ville gi riktig stimuli.

Så jeg må ikke snakke seg bort fra at...

Hvis det ikke virker, så må det være noe med at de kvoten ikke virker.

Hvem som håndhever det, det vil jo være veldig variabel fra land til land.

Håndhever at du faktisk har en kvote og slipper ut i tråd med den kvoten du har, og ikke slipper ut mer enn den kvoten tillater.

Det er en håndhevingsprinsipp.

Hvis det er lekkasje i det systemet, så må man tenke annerledes på det.

Og nettopp derfor var jo kvotesystemet ment å begynne med en viss mengde kvoter, og så skulle du redusere kvotene slik at prisen skulle stige på disse kvotene.

Men nå har jeg spurt deg før, nå vil jeg høre litt mer, hva er en miljøinteressert politisk aktivist, i dette tilfellet får du spille den rollen,

sitt alternativ.

Hvordan vil en miljøaktivist regulere det i stedet for?

Noen ganger, og nå er det en utfordring til det, noen ganger så snakker miljøaktivister som om de liksom bare antar resultatet.

Vi må gjøre sånn at vi får det resultatet.

Så er det noe med spørsmålet, hvordan?

Ja, prøve å feile er sikkert et godt prinsipp, men man må passe på at hvis en prøver å feile, og feiler veldig masse, så får en hele politikken bli upopulær.

Og da er ikke folk villige til å gå med på noe tiltak, for jeg har sett at det har vært for mye prøving og feilinger.

Så jeg må passe på at den balansen er viktig.

Ellers er det ikke noe bombastisk til at det ene er klart bedre enn det andre, men det kan jo være fordi det ikke jobber så mye med det.

Men de som jobber mye med implementering, som Bård Harstad, som har vært opptatt av