Kalle Moene

Men det tror jeg økonomer er veldig vant til å leie av.

Vant til å leie av.

Men det er poenget her.

Jeg tror at veldig ofte så får økonomer skylden for

vanskende med å politisk implementere ting.

Klimapolitikk, miljøpolitikk generelt, det tror jeg er et av de vanskeligste tingene å implementere.

Gevinstene kommer så sakte, mens kostnadene er umiddelbare.

Derfor oppleves det veldig vanskelig å få dette gjennom med entusiasme i befolkningen og i entusiasme i de politiske partiene.

Da synes jeg, da må svaret, helt sånn teit økonomisk svar være, hva er alternativet til de politiske virkemidlene, økonomiske politiske virkemidlene som har vært?

Viktig har vært kvoter, og hele poenget med et kvotesystem, det var jo at

at det skulle strammes til over tid, men at det skulle få det til at derfor skulle kvotene bli dyrere og dyrere, og det skulle gi sterke grunner til at store forbrukere skulle på en måte skifte forbruket eller bruk av energi til mindre miljøskadelige kilder eller ressurser.

Dette var viktig.

Det er klart at dette ville virke hvis politikerne hadde vært villige til å gjøre det.

Ja, og da må jo det være politikken sin oppgave å si at dette klarer vi ikke å få til.

Men jeg er helt enig at en kan ikke alltid satse på det aller best og ikke tenke på at det kan være gode løsninger som kanskje ikke er like effektive.

men som kunne fungere vel så godt, det er jeg helt med på, det tror jeg også mange økonomer er.

Nå, jeg liker alle når folk snakker om økonomene, som om det er liksom et hylikor som snakker akkurat som en, hva heter det?

Synkronsvømming var det jeg tenkte på.

At økonomer synkronsvømmer.

Kanskje de gjør det for mye, men det er jo en diskusjon om disse tingene.