Kari Elisabeth Kaski

I hvert fall med verdenssituasjoner så er det jo helt illusorisk å tro at du får til den type internasjonal samarbeid.

Men også at det som kanskje på 90-tallet man kunne regne seg hjem da.

Du kan ikke regne deg hjem innenfor noe realistisk scenario i 2026 bare fordi vi har fått både dårligere tid og

Vi vet mer om nettopp hvorfor du trenger en førevar tilnærming, at du kan nå tipping points hvis utslippene blir for høye, så du kan ikke drive og utsette utslippskutt, selv om det kan se ut som det er kostnadseffektivt å gjøre på et tidspunkt.

Det er et kjempegodt spørsmål, og jeg tror det er et særlig sammensurium av en lang rekke ulike virkemidler.

Der du må være villig til å forby noen steder, til å påby andre steder.

Subsidier.

Det er mange gode grunner til å være skeptisk med økonombrille på til subsidier, men ja, det må vi bruke mer av.

Og i kombinasjon med en pris på CO2.

Det som er utfordringen er at vi vet veldig mye om hvilke tiltak vi må gjennomføre.

For å kutte utslipp fra skipstransporten må du erstatte dieselskip med hydrogen eller batteri.

Men hva er virkemidlet for å gjøre det?

Det forsvinner lite forskning på hva som er effektiv virkemiddelbruk.

Jeg vet det kommer et nytt forskningsprosjekt nå på UiO, der Sisero blant annet er involvert, på virkemiddelbruk.

Bare for å hente nettopp erfaring fra mange land på det.

Fordi når jeg har suttet i budsjettforhandlingen på Stortinget, så er det sånn, vi sitter der og så sitter vi og vet tiltaket, det som fjerner utslippet.

Det som fjerner ut slippet fra melkeøya, som har vært veldig oppe i debatten, er jo at du får innført et fangst av CO2.

Men hva er virkemidlet for deg?

I dette tilfellet blir det jo påbud til Equinor.

Men kanskje vi skulle ha brukt forbud med?