Ketil Bjørnstad

Det gir meg en frihet å tenke på, og håper at jeg kan få anledning til det.

Jeg kommer ikke til å bruke dem direkte.

Det kan gå å tenke seg at jeg kommer inn på noen av problemstillingene som har vært der.

Men det får man jo se.

Det er så mye man kunne skrevet om.

Det slår meg nå hvordan dette konkurransesamfunnet har tatt helt av.

Alt er jo avstemminger nå også.

Selv 9-timen skal jo stemme på fredagslåten.

Hva er den beste låten?

Ja, og så er det hele tiden, og så er det da noen skal ut realitiserende, og så er det en vinner som står igjen.

Og så hører du sånn som stakkars Therese Joerg er helt knust over å få en sølvmedalje i VM i Trondheim.

Da tenker jeg, er det et samfunn som man har lyst til å heie på?

Og det er jeg ikke sikker på lenger.

Jeg ville vært kjempelykkelig hvis jeg kom på en rankingliste hvor et eller annet jeg hadde gjort var nummer fem.

Da ville jeg føle at jeg hadde lykkes over måten.

Tusen takk selv, det er alltid en ære å snakke med deg.

Det er jo en stor glede, og det er fortsatt så nært at det spilte i begravelsen hans, at det er vondt nesten, men man ønsker jo så til de grader å hedre ham for både det forfatterskapet og den personen han var, både i offentlig debatt og som menneske og venn.

Ja, men ikke så veldig godt.

Altså, jeg møtte ham noen ganger, og så har jeg jo hatt, jeg har jo hans kjære i livet, Gabriele Hafs, er jo min oversetter på Verden som har min bøkene.

Ja.