Ketil Bjørnstad

Ja, det er veldig fint lest, synes jeg.

Og det er alvorlig for meg som levende menneske også, å se hvor mye vi egentlig ikke vet om hverandre, og jeg har erfart i mange vennskap og relasjoner ellers,

at ting er skjult og ting er annerledes.

Nå snakker jeg ikke om utroskap og sånne ting nødvendigvis, men bare at plutselig så er det helt andre ting som ligger i bunnen av en karakter.

Og hvis man ikke skjønner det, så misforstår man jo også hvem dette mennesket er.

Og det er ting som opptar meg, hvor jeg mener at litteraturen og ikke minst romanen har en mulighet til å forske i et sånt skjult landskap.

Ja, de har det.

Og det har jeg merket i

Veldig mange verdener.

Den lille kjennskapen jeg har også til noen milliardærer og økonomiske venner på høyt plan, hvordan kameratskap kan være vel så stert som et ekteskap, og i denne teaterstrukturen som jeg tross alt kjenner en del til, uten at jeg har fått oppført alt for mye, det er jo den tettheten, den nærheten,

som kunsten gir dem også de drives jo videre av de skuespillene de setter opp jeg tenker på de som hele tiden kjører Per Gynt oppe på gårda hvilken rus de er i og finner nye veier inn til et fabelaktig stykke og det gjør noe med deg som person utenom scenen også

Nei, det har jeg prøvd å si i forbindelse med alle disse tre bøkene, at her er jeg virkelig tilbake i skjønnlitteraturen.

Jeg har ingen modeller, og det tror jeg jeg lærte nok så tidlig på ...

på 70-tallet allerede, at det går an å skrive nært seg selv og det man er opptatt av selv, uten å utlevere noen andre.

Og det som var nærmest kanskje å utlevere når det gjelder miljøer jeg har skrevet om, så er det både Viktor Alvorberg-trilogien og til musikken.

Og forløpig er det ingen som har kjent seg igjen som jeg har møtt og til og med spurt om.

Jeg kan...

vil si at jeg opplever den friheten som den type skjønnlitteratur gir som viktig og nesten det eneste løsningen for meg nå etter at jeg skrev disse verden som av mine bøkene.

Delvis er det det at dette er mennesker som er i en sorg i livene sine.

Det er for meg interessant å skrive om hovedpersoner som ikke har en familie med intriger av type kone, selv om det er mer i glemselen med den familien.