Kjetil Kolsrud

Vi har mange eksempler fra de siste ti årene på straffesaken med enorm medieoppmerksomhet.

Tenk tilbake på Ordru, Baneheia, Nokas og en rekke andre saker som har hatt enormt trygg.

Det som i hvert fall har vært hovederfaringen, og i hvert fall fra de sakene som jeg har dekket, jeg var jo selv med på både Øydre og Nokas, det er at det øyeblikket retten er satt og dommeren knakker med klubba, så blir ting normalt inne i rettssalen.

Men fra utsiden så ser det kanskje annerledes ut, fordi at oppmerksomheten er så enorm.

Men spør du meg, så tror jeg at dette ikke kommer til å påvirke utfallet.

For det første så er jo aktørene profesjonelle.

Fagdommeren og aktorene og forsvarerne og bisensavokatene, de har gjort dette her hundrevis av ganger før.

Og for dem så er dette en straffesak som alle andre.

Men så klart så har du meddommere, de har ikke erfaring.

Det er helt vanlige folk, trukket ut av meddommerutvalget, som var i alle andre straffesaker.

For dem er jo dette åpenbart mest spesielt.

Men det er jo en del av systemet vårt, vanlige mennesker skal med i straffesakene.

Jeg vil tro at fagdommeren, altså den juridiske dommeren, har bedt meddommerne om å reflektere over at de ikke skal forholde seg til alt de måtte høre.

Fordi det er et viktig poeng at meddommerne bare forholder seg til det som kommer frem i retten, og ikke det som har kommet frem andre steder.

Ja, det kan man på en måte ikke gjøre om på, så det de må gjøre med denne informasjonen eventuelt, det er å rett og slett bare, så langt de kan bare ignorere den, og forholde seg til det de nå hører i retten, og de notatene de tar der, og skjalte ut annen informasjon i den grad det er mulig.

Og det, kanskje er ikke det helt mulig, men så det får bare stå sin prøve.

Han hadde i hvert fall fått forferdelig mye mindre oppmerksomhet om han ikke var det.

Så sånn sett er det en klar ulempe.

Dette er jo i utgangspunktet en ganske hverdagslig sak.

Det er jo en alvorlig tiltale for all del, det er en voldtektssak, men det er jo en strøm av sånne saker som går gjennom norske domstoler hvert eneste år, så det er ikke noe unikt ved saken i seg selv.